REDEGJØRELSE FOR AKTSOMHETSVURDERINGER ETTER ÅPENHETSLOVEN § 5 FOR POLARIS MEDIA ASA
Den 1. juli 2022 trådte åpenhetsloven i kraft i Norge. Lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon om virksomhetens arbeid med disse forholdene.
Gjennom åpenhetsloven er Polaris Media ASA som selskap forpliktet til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer, og redegjøre for disse i en rapport som skal offentliggjøres senest 30. juni hvert år. Polaris Media er også forpliktet til å svare på henvendelser om hvordan selskapet håndterer risikoen for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er opprettet en egen e-postadresse i konsernet som slike henvendelser kan rettes til: apenhetsloven@polarismedia.no.
Følgende redegjørelse etter åpenhetsloven § 5 beskriver Polaris Medias retningslinjer og rutiner for å ivareta menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, hvilke vesentlige risikoer som er identifisert og hvilke tiltak som er iverksatt som følge av de identifiserte risikoområdene. Redegjørelsen dekker tidsperioden 1. januar 2024 til 31. desember 2024.
Tidligere redegjørelser er tilgjengelige i årsrapporten fra og med regnskapsåret 2022. Den til enhver tid gjeldende redegjørelsen finnes på polarismedia.no og på nettsidene til de selskapene som er selvstendig omfattet.
ORGANISERING OG RETNINGSLINJER
Polaris Media er et av Skandinavias største mediehus- og trykkerikonsern, og omfatter en rekke lokale og regionale mediehus i Norge og i Sverige. I tillegg omfatter konsernet trykkerivirksomhet og distribusjonsvirksomhet, gjennom regionale trykkeriselskaper og distribusjonsselskaper.
Generelt om konsernets organisering, virksomhet, produkter og tjenester
Polaris Media er organisert med en desentralisert struktur der det enkelte virksomhetsområde har stor grad av autonomi. Mediehusvirksomheten er organisert i selvstendige forretningsenheter ut ifra geografiske regioner. Trykkeri- og distribusjonsvirksomheten er organisert i egne enheter. Hver enkelt region, selskap og mediehus har ansvar for egne resultater, og har frihet til å utvikle og implementere strategier som støtter opp under konsernets overordnede målsetninger. Denne organiseringen gir fleksibilitet til å tilpasse seg lokale markeders behov, samtidig som konsernledelsen setter rammer og mål som skal sikre helhetlig styring og bærekraftig vekst.
Virksomhetsområdene er organisert under egne selskaper (hoveddatterselskaper). Konsernsjef og CFO er representert i styrene til de fleste av disse hoveddatterselskapene. I den norske delen av konsernet er det etablert fellesfunksjoner som leverer tjenester innenfor brukermarked, annonse og teknologi for alle mediehus i Norge. Hvert av områdene styres gjennom styringsgrupper, som ledes av medlemmer fra konsernledelsen. Denne organiseringen sikrer effektiv drift og en direkte kobling mellom konsernets overordnede strategiske mål og de operasjonelle behovene. Stampen Media har en tilsvarende organisering av sentrale fellesfunksjoner for de svenske mediehusene.
Utvalgte fellesfunksjoner er organisert i konsernadministrasjonen i morselskapet Polaris Media ASA, blant annet finansiell rapportering og bærekraftsrapportering for konsernet. Videre er et felles regnskapssenter for alle selskaper i Polaris Media Norge, samt enkelte øvrige fag-/stabsfunksjoner, plassert i morselskapet.
Figuren nedenfor gir en oversikt over de produkter og tjenester de ulike virksomhetsområdene i konsernet leverer:
HR i Polaris Media har en organisering med regionale HR-direktører for Stampen Media, Polaris Media Midt-Norge, Polaris Media Sør, Polaris Media Vest, Polaris Media Nordvestlandet og Polaris Media Nord-Norge. I tillegg har Polaris Distribusjon og Polaris Trykk hver sin HR-sjef med ansvar for egne virksomheter rundt om i landet. HR-organisasjonen koordineres på tvers av konsernet av HR-direktør i Polaris Media Midt-Norge gjennom to ulike samarbeidsforumer. HR-direktørene fra mediehusene sitter i en felles styringsgruppe. I tillegg er det etablert en koordineringsgruppe som inkluderer mediehusene, trykkeri- og distribusjonsvirksomheten, samt personalsjef som er ansatt i Polaris Media ASA.
Organisering av arbeidet med aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven
I tillegg til at konsernspissen Polaris Media ASA er omfattet av åpenhetsloven, er enkelte av selskapene i den norske delen av konsernet selvstendig omfattet grunnet sin størrelse. Arbeidet med å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjeden, er organisert i en arbeidsgruppe på konsernnivå, og omfatter alle virksomhetsområdene i konsernet. Vurderingene og redegjørelsene for datterselskapene som er selvstendig omfattet av åpenhetsloven foretas derfor på konsernnivå, og dekker datterselskapene og deres leverandørkjeder. Mange av datterselskapene har sammenfallende risikoer, og ved å organisere arbeidet på denne måten kan det iverksettes meningsfulle tiltak både på konsernnivå og i de enkelte selskapene.
Arbeidsgruppen har ansvar for å koordinere og lede arbeidet med hvordan konsernet og underliggende selskaper håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt svare på informasjonsforespørsler. Gruppen er sammensatt av representanter fra konsernadministrasjonen og fra ledelsen i de ulike virksomhetsområdene; trykk (Norge), distribusjon (Norge og Sverige) og mediehusene (Norge og Sverige).
Organiseringen av arbeidet er forankret i konsernledelsen og konsernstyret, og utføres i tråd med konsernets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som er beskrevet i årsrapportens kapittel «Redegjørelse om foretaksstyring» s. 119. Polaris Media har felles etiske retningslinjer for hele konsernet. De etiske retningslinjene definerer en ramme for hva Polaris Media anser som ansvarlig opptreden, og skal bidra til at alle som arbeider for Polaris Media og konsernets datterselskap opptrer i samsvar med Polaris Medias etiske standard. Polaris Media bygger sine etiske retningslinjer på de fire områdene fra FNs Global Compact; menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Dette innebærer at Polaris Media skal drive sin virksomhet i tråd med menneskerettighetene og fremme anerkjennelsen av verdighet og uavhendelige rettigheter for alle mennesker. Som mediebedrift skal Polaris Media ivareta et særskilt ansvar for å sikre demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. De etiske retningslinjene inkluderer også retningslinjer og varslingsrutiner for å hindre diskriminering, trakassering og andre kritikkverdige forhold.
Polaris Media har definert strategiske fokusområder for bærekraft for hele konsernet. Disse inkluderer bl.a. inkludering, mangfold og likestilling, det å være en attraktiv arbeidsplass, ansvarlig markedsføring, og personvern og datasikkerhet. Arbeidet med disse fokusområdene skal fremme menneskerettigheter som ytringsfrihet, likestilling og personvern, samt sørge for anstendige arbeidsforhold for alle konsernets ansatte. Arbeidet med bærekraft fremmer derfor flere av de samme formålene som åpenhetsloven.
IDENTIFISERTE RISIKOER
Arbeidsgruppen har gjort en overordnet risikovurdering, sett opp mot de vesentlige risikoene som hittil har vært identifisert i arbeidet med aktsomhetsvurderinger i konsernet og leverandørkjeden. Det er ikke funnet noen vesentlige endringer i risikobildet, sammenlignet med tidligere. De identifiserte risikoområdene knytter seg fortsatt hovedsakelig til risikoer i leverandørkjeden, med utgangspunkt i den type produkter/tjenester som inngår og kompleksiteten i leverandørkjeden.
I den overordnede risikovurderingen er følgende områder vurdert som mest vesentlig med hensyn til risikoen for negativ påvirkning på menneskerettigheter og/eller anstendige arbeidsforhold:
- Arbeidsforhold og risiko for sosial dumping i leverandørkjeden til den norske distribusjonsvirksomheten: Innenfor den norske distribusjonsvirksomheten er en andel av budtjenestene utkontraktert, hvilket innebærer at de som utfører budtjenestene er selvstendige oppdragstakere. Dette kan være enkeltpersoner eller selskaper med egne ansatte. I bud- /varebilbransjen er det kjente risikoer knyttet til bl.a. irregulære arbeidsforhold, skatte- og avgiftsunndragelser, sosial dumping og komplekse leverandørkjeder.
- Personvern og datasikkerhet: En stor andel av mediehusenes abonnenter er helt eller delvis digitale abonnenter. Via mediehusenes digitale flater brukes data om brukerne til bl.a. å tilby relevant redaksjonelt og kommersielt innhold, gode brukeropplevelser og konkurransedyktige annonseprodukter. Særlig økosystemet knyttet til digital annonsering er komplekst, med kjente risikoer innenfor personvern og datasikkerhet, bl.a. forbundet med aktører som driver innsamling og bruk av data på tvers av internett på en måte som er krevende for brukere å kontrollere og forstå. Omfattende bruk av persondata bærer med seg en iboende risiko for brukernes rett til privatliv.
- Innsatsfaktorer i trykkerivirksomheten: Trykkerivirksomheten har leverandører som produserer trykkplater, stiftetråd, trykkfarge og papir. I produksjonskjeden av slike innsatsfaktorer er det kjente risikoer forbundet med utvinningen og produksjonen av de råvarene som brukes, slik som bl.a. metall og trevirke. Dette er prosesser som er forbundet med risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. For høyrisikoområder er bl.a. dårlige eller farlige arbeidsforhold, lave lønninger, negativ innvirkning på urfolks rettigheter og mangel på fagforeningsrettigheter kjente risikoer.
- Arbeidsforhold for frilansjournalister: Det er en generell bransjerisiko for at frilansjournalister ikke har regulære og formaliserte arbeidsforhold. Bransjeundersøkelser viser at frilanseres kan oppleve dårlige økonomiske vilkår, inkludert lav lønn, lite ferie og høy arbeidsbelastning.
På bakgrunn av de kjente risikofaktorene knyttet til produktene/tjenestene beskrevet ovenfor, er disse områdene prioritert som de mest vesentlige i arbeidet med aktsomhetsvurderinger i konsernet. På nåværende stadium er det ikke identifisert faktiske negative konsekvenser i egen virksomhet eller i leverandørkjeden, men risikoene som beskrevet ovenfor er potensielle. Arbeidet med å håndtere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er et kontinuerlig arbeid. Ved vesentlige endringer i risikobildet gjennom det kontinuerlige arbeidet med aktsomhetsvurderinger, vil det gjøres oppdateringer i prioriteringen av tiltak.
IVERKSATTE TILTAK
I forbindelse med tilpasning til åpenhetsloven, ble det i 2023 etablert en prosess for aktsomhetsvurdering av faktiske og potensielle negative påvirkninger på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden i tråd med OECDs retningslinjer. I tillegg har det blitt utarbeidet en innkjøpspolicy med tilhørende prosedyre som skal bidra til at hensyn til mennesker, samfunn og miljø ivaretas i valg av leverandører. Innkjøpspolicyen skal implementeres i 2025, og vil gjelde for alle ansatte i Polaris Media, ved alle anskaffelser som foretas av, på vegne av eller gjennom selskapene.
Det siste året har konsernet jobbet med å tilpasse seg nye krav til bærekraftsrapportering etter EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) og standardene i ESRS. Årsrapporten for 2024 ble den første årsrapporten hvor Polaris Media rapporterte etter standardene i ESRS. Arbeidet med bærekraft, herunder aktsomhetsvurderinger i forbindelse med dobbelt vesentlighetsanalyse, overlapper i stor grad med aktsomhetsvurderingene tilknyttet risikoer for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, som åpenhetsloven stiller krav om. I 2024 har innsatsen i konsernet vært prioritert inn mot å produsere bærekraftsrapporten. Dette har gitt sentral og lokal ledelse et godt totalbilde på de risikoer, påvirkninger og muligheter som ligger i konsernets virksomhet, både når det gjelder risikoområdene definert i arbeidet med åpenhetsloven og i arbeidet med bærekraft. I lys av kunnskapen og erfaringene konsernet har fått gjennom dette arbeidet, blir fokuset i det videre å ytterligere samkjøre og formalisere prosedyrer for risikostyring og internkontroll for aktsomhetsvurderinger, som skal favne både bærekraftsarbeidet og arbeidet med aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Dette er nærmere beskrevet under «planlagte tiltak» nedenfor.
Innen alle risikoområdene som er identifisert, er det allerede etablert ulike retningslinjer og tiltak som skal redusere risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Disse er nærmere beskrevet nedenfor, knyttet til de ulike risikoområdene.
Arbeidsforhold og risiko for sosial dumping i leverandørkjeden til den norske distribusjonsvirksomheten
Distribusjonsvirksomheten har kontrakter og kontrollrutiner med leverandørene som stiller krav til overholdelse av arbeidsmiljølov og skatte- og avgiftsregelverk. Det er også et tett samarbeid med leverandørene for å redusere risiko for negativ påvirkning og avdekke avvik. Det siste året er det igangsatt tiltak for å styrke samarbeidet med leverandørene og kontrollrutinene ytterligere. Målet med dette er å forebygge og avdekke negativ påvirkning, og oppnå reell forbedring i leverandørkjeden. I 2024 er det tatt et risikobasert utvalg av leverandørene innenfor distribusjon for videre oppfølging. Som en del av undersøkelsene og oppfølgingen er det etterspurt dokumentasjon knyttet til innbetaling av skatter og avgifter, arbeidsavtaler, innmelding i A-register, HMS-arbeid, arbeidstid og lønnsutbetaling. Undersøkelsene har avdekket at flere av leverandørene har mangler og i disse tilfellene har distribusjonsselskapene gitt leverandørene veiledning og rimelig tid til å rette opp i avdekkede forhold. Det er ikke avdekket faktisk negativ påvirkning som del av undersøkelsene som er gjort i 2024.
Personvern og datasikkerhet
I arbeidet med personvern er det en overordnet målsetning å sørge for at konsernet til enhver tid etterlever nasjonal og internasjonal lovgivning og retningslinjer for personvern, som skal verne om privatpersoners rett til privatliv. Dette innebærer bl.a. å sørge for at alle som bruker konsernets tjenester gis lett tilgjengelig, gjennomsiktig og tilstrekkelig informasjon om behandling av persondata. Videre å ivareta brukernes rettigheter til å gjøre valg knyttet til bruken av deres data, minimere bruken av data til det som er nødvendig for formålet, og sørge for gode sletterutiner. Dette er et kontinuerlig arbeid som konsernet stadig jobber med å utvikle og forbedre.
I juni 2024 oppdaterte konsernet sin personvernerklæring og cookie-erklæring for den norske delen av konsernet, for å gi brukerne oppdatert og transparent informasjon om hvordan konsernet behandler personopplysninger. På de norske mediehusenes nettsider ble det også lansert en mer tilgjengelig og brukervennlig løsning på Min Side for brukerne til å reservere seg mot mediehusenes bruk av persondata til å tilpasse nyhetsinnholdet til brukeren, samt bruk av persondata til analyse og produktutvikling.
1.Januar 2025 trådte ny norsk ekomlov i kraft. Loven harmoniserer det norske ekom-regelverket med det europeiske når det gjelder krav om å innhente aktivt samtykke til bruk av informasjonskapsler og lignende teknologi på nettsider/apper. Polaris Media implementerte raskt en samtykkeløsning på de norske publikasjonene etter at loven ble vedtatt i desember 2024. En slik samtykkeløsning er tidligere implementert på de svenske publikasjonenes nettsider. Samtykkeløsningene ivaretar brukernes valg for hva deres persondata samlet inn via informasjonskapsler og lignende teknologi på mediehusenes nettsider kan brukes til. Dette tiltaket er særlig egnet til å gi brukerne mer kontroll over hvordan deres data brukes og deles innenfor annonseøkosystemet.
De siste årene har det vært stor utvikling innen kunstig intelligens (KI). For å ivareta personvern i utviklingen og bruk av KI-verktøy i konsernet, innførte Polaris Media i 2024 retningslinjer for bruk av KI som gjelder for hele konsernet. Polaris Media har også etablert et KI-forum i konsernet med regionale KI-ansvarlige, hvor også personvernspesialist i Polaris Media deltar for å bidra til å identifisere risiko og ivareta personvern i bruk og utvikling av KI-verktøy
Polaris Media jobber kontinuerlig med å forbedre konsernets datasikkerhet for å oppdage, identifisere og respondere på trusler mot IT-systemene og datasikkerheten. I dette arbeidet gjennomføres risikovurderinger knyttet til datasikkerhet og vurdering av om konsernet har tilstrekkelige tiltak på plass for å håndtere truslene. Konsernledelsen og revisjonsutvalget gjennomgår oppdaterte risikovurderinger og tiltak minst en gang i året.
Det vises for øvrig til seksjonen om personvern og datasikkerhet (s. 98) i Bærekraftsrapporten for ytterligere beskrivelse av tiltak, som er del av Polaris Medias årsrapport for 2024, publisert på polarismedia.no.
Innsatsfaktorer i trykkerivirksomheten
Trykkerivirksomheten bruker hovedsakelig større nordiske eller europeiske leverandører. Råvarer til produksjon utgjør den største delen av innkjøpene, hvorav papir, trykkfarge og trykkplater utgjør hoveddelen av råvarene. Papirinnkjøp kommer hovedsakelig fra norsk leverandør, mens trykkfarge og trykkplater kommer fra norske og europeiske leverandører. De fire største leverandørene av de ovenfor nevnte råvarene utgjør 85% av totale innkjøp for trykkerivirksomheten i 2024. Flere av disse leverandørene har selv forpliktet seg på selskapsnivå til å arbeide aktivt med bærekraft, menneskerettigheter og sosial ansvarlighet, og har egne strategier for dette.
Arbeidsforhold for frilansere
Alle konsernets mediehus i Norge er medlem av Mediebedriftenes Landsforening (MBL), som er bransjens arbeidsgiverorganisasjon. MBL samarbeider med Norsk Journalistlag, som er en arbeidstakerorganisasjon. Bransjeorganisasjonene samarbeider om felles bransjerisikoer knyttet til f.eks. arbeidsforhold for journalister, herunder frilansere. NJ og MBL har en frilansavtale som er en del av den overordnede tariffavtalen. Denne inkluderer veiledende minstesatser for frilansere som selger innhold til mediehusene som er medlem i MBL.
PLANLAGTE TILTAK
Fremover skal Polaris Media fortsette arbeidet med identifiserte risikoer for å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Nedenfor beskrives planlagte tiltak for å redusere identifiserte risikoer. Gjennomføringen av disse tiltakene vil gi verdifull innsikt og bidra til en mer presis vurdering av risikoer, som igjen vil kunne bidra til å identifisere om det er behov for ytterligere risikoreduserende tiltak.
For å styrke arbeidet med å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden, skal retningslinjene for varsling og rutine for håndtering av varsling i Polaris Media oppdateres. Som del av dette arbeidet skal det implementeres et varslingssystem for konsernets virksomhet i Norge, hvor både interne og eksterne parter kan varsle om kritikkverdige forhold. Tilsvarende varslingssystem er allerede etablert i den svenske delen av konsernet. Målet er å gjøre det enklere å varsle – både for interne og eksterne varslere, og tilby en mulighet for å varsle anonymt. Dette vil kunne senke terskelen for varsling, noe som kan bidra til å enklere avdekke risikoer for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden, samt sikre en profesjonell håndtering og oppfølging av varslingssaker.
Som del av arbeidet med å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden til hele konsernets leverandører og forretningsforbindelser, skal innkjøps- og kontraktsrutiner implementeres i for alle selskap i konsernet. Dette vil også innebære at det skal gjennomføres opplæring. Innkjøpsprosedyren omfatter prosedyrer for å redusere identifiserte risikoer i leverandørkjeden, eksempelvis knyttet til personvern eller selvstendige oppdragstakere, slik som bud i distribusjonsvirksomheten eller frilansere i mediehusvirksomheten. Målet er å sikre gode rutiner på tvers av konsernet knyttet til innkjøp og oppfølging av leverandører, for å bidra til å identifisere og redusere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Prosessen med implementering av prosedyren vil i tillegg gi mer informasjon om risikonivået knyttet til innkjøp som gjøres på tvers av konsernets selskaper.
Arbeidsforhold og risiko for sosial dumping i leverandørkjeden til den norske distribusjonsvirksomheten
For å redusere risikoen for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold hos selvstendige oppdragstakere i distribusjonsvirksomheten, skal distribusjonsselskapene fortsette med risikobasert leverandøroppfølging og etablerte kontrollrutiner i distribusjonsvirksomheten. Risiko knyttet til mulige irregulære arbeidsforhold hos leverandører, herunder arbeidstid og risiko for overtid uten kompensasjon, vil få ekstra oppmerksomhet. Leverandører som har blitt identifisert med mangler, og som har behov for videre veiledning, skal følges opp særskilt.
Personvern og datasikkerhet
Selskapene i Polaris Media skal videreføre arbeidet med personvern og datasikkerhet i egen virksomhet og leverandørkjede. Ettersom ekom-loven er helt fersk i Norge, vil konsernet følge med på utviklingen og praktiseringen av regelverket tett, herunder de veiledninger og presiseringer som kommer fra norske og europeiske datatilsynsmyndigheter.
For å få en tredjepartsvurdering av Polaris Medias modenhetsnivå innenfor IT-sikkerhet, engasjerer konsernet med noen års mellomrom eksterne eksperter for å foreta en helsesjekk og modenhetsvurdering av IT-sikkerheten. Slik ekstern gjennomgang er planlagt i 2025 for norsk side av konsernet. Dette vil gi et solid faglig grunnlag for å vurdere om iverksatte sikkerhetstiltak- og rutiner er designet og implementert på en hensiktsmessig og effektiv måte ut ifra dagens risikobilde. I tillegg skal det i 2025 gjennomføres penetrasjonstester både på norsk og svensk side av konsernet, for å avdekke eventuelle svakheter og sårbarheter i konsernets cyber-forsvar, samt vurdere deteksjonsevne.
Innsatsfaktorer i trykkerivirksomheten
I tillegg til implementering av ny innkjøpspolicy, vil trykkerivirksomheten fortsette arbeidet med å kartlegge risiko og vurdere behov for ytterligere tiltak knyttet til leverandørene av innsatsfaktorene som brukes.
Arbeidsforhold for frilansere:
Journalistene i Polaris Media er i all hovedsak faste ansatte. Bruk av frilansere gir mediehusene nødvendig fleksibilitet for å innfri sitt samfunnsoppdrag. Som ledd i arbeidet med utarbeidelse og implementering av innkjøpspolicy, vil bransjerisikoene knyttet til anstendige arbeidsforhold for frilansere adresseres og konsernets nåværende praksis for bruk av frilansere gjennomgås.
***
Ytterligere informasjon om hvordan Polaris Media håndterer risikoen for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, kan fås ved henvendelse til apenhetsloven@polarismedia.no.
Signert versjon av denne redegjørelsen finnes her.
Redegjørelser for selskap i Polaris Media konsernet som er selvstendig omfattet av åpenhetsloven